IKT-boka
1.0
|
Bokas innhold |
|
Forord |
|
Se omslag |
|
Forfatteren |
|
Digital kompetanse |
|
Om boka |
|
Bestill boka her |
IKT-boka 1.0 ble fullført i
januar 2009. Fra februar 2009 ble den markedsført direkte
mot skoler og solgt via 6 store nettbok-handler.
Boka har hovedfokus på hjelp til de IKT-relaterte
kompetansemålene og har solgt meget godt gjennom hele 2009
og 2010. Den selges fortsatt.
Imidlertid har mye skjedd på IKT-fronten - og det skjer
forsatt med rekordfart, så behovet for
IKT-boka 2.0 presset seg fram. Bok 2 selges fra august
2010. |
|
FORORD IKT-BOKA 2.0
Vi hører dessverre ofte at
norske lærere er for dårlige til å bruke digitale verktøy i
undervisningen. Vi trenger snart de gode nyhetene om de
flinke innovative og energiske lærerne – de som bruker IKT
på en god pedagogisk måte. Disse lærerne finnes – og det
finnes mange av dem. De gode skolene – mht innføring og god
pedagogisk bruk av IKT – finnes – og det finnes mange av
dem.
Problemet, slik jeg ser det, er at skillet mellom de lærerne
som er flinke i det digitale arbeidet og de som ikke har
kommet helt i gang, blir større og større. Det er trist at
dette skillet oppstår, og det er trist at det ennå finnes de
som vegrer seg. Det samme skillet kan man se fra skole til
skole – man ser de skolene som takler de digitale
utfordringene på en god måte, og man ser skoler som ikke tar
fatt i dette. Dette er som oftest et spørsmål om hva
ledelsen på skolen gjør, hvordan det settes krav, hvordan
kursing og veiledning legges opp, hvordan lærerne følges opp
og hvilke holdninger som får råde på skolen.
Vi kan i 2010 ikke fortsette med en situasjon der lærerne
kan melde seg ut av den digitale delen av skolehverdagen.
Mange kommuner har satset stort på IKT. Kunnskapsløftets
IKT-relaterte kompetansemål tas på alvor og rammefaktorene
mht maskinvare og infrastruktur kommer stadig bedre på plass
– for de flestes del. Det som ofte viser seg er at de
skolene som har mest behov for et løft på IKT-siden deltar
lite på kursing. De lærerne som har mest behov for å kurses
innen IKT deltar ikke på kurs. Hvorfor er det slik tro? Kan
det være et spørsmål om styring og ledelse?
IKT-boka 2.0 bygger på en måte på IKT-boka 1.0, som har
solgt meget godt til skolene i Norge, men den kan også stå
på egne bein. IKT-boka 1.0 tok opp en rekke grunnleggende
ting rundt kursing av lærere, digital kompetanse, hvilke
suksessfaktorer som spiller inn, konkret hjelp til samtlige
IKT-relaterte kompetansemål i Kunnskapsløftet, god
pedagogisk bruk av IKT og en rekke andre felt.
Se eventuelt www.ikt-boka.no for oversikt og omtale.
Det har i IKT-boka 2.0 vært viktig å få fram hvordan vi kan
forholde oss til alle de nye mulighetene som i dag finnes
for bruk av web 2.0 verktøy. Hvordan må vi endre våre
oppgaver når alle bruker Internett – alltid? Hva har dette å
si for de oppgaver vi gir. Hvordan skal vi gi oppgaver som
ikke kan googles? Det finnes mange som vil skru av
Internettilgangen for elevene. Kan vi tilnærme oss dette på
en annen måte? Kan vi for eksempel bruke blogging aktivt med
elever?
Kan vi åpne alle linjer under eksamen, så
arbeidsformen ligner det som foregår resten av skoleåret?
Eller kan vi kutte ut eksamen?
Hvordan skal vi forholde oss til de sosiale mediene?
Facebook bannlyses i en rekke kommuner og skoler. Hvorfor
ikke heller bruke dette verktøyet pedagogisk? Mulighetene er
enorme. Samfunnet for øvrig bruker sosiale medier mer og mer
aktivt. Skal skolen gå motsatt vei?
Skal vi leke struts?
Vi kommer heller ikke unna den nye rollen vi får mht
klasseledelse når alle elevene sitter med hele verden foran
seg på skjermen. En utfordring vi må forholde oss til. En
utfordring som er langt større i dag enn før dataskjermene
inntok elevens hverdag. Men, kan vi ikke like godt prøve å
takle dette på en god måte?
Vi kan ikke leke struts.
Torstein Salvesen
2010
|
|
IKT-boka
2.0
IKT-boka.no er et nettsted for å
presentere og selge fagbøkene IKT-boka 1.0 og IKT-boka 2.0
Velkommen med din bestilling.
|
